En av tidenes mest suksessrike kvinnelige artister har i løpet av den siste uken lagt bak seg 2 fullsatte konserter i Norge. Madonna har i tiår etter tiår sørget for å fornye seg samtidig som hun aldri har fornektet det hun har gjort tidligere. Hun er en ambisiøs og bevisst dame, som vet å gå sine egne veier, samtidig som hun holder et godt grep om det som er ”i tida”. Hun har evnen til å selge et sammensatt og meningsbærende kunstuttrykk. Et utrykk som spenner over mange strenger, og turneen ”Sticky and Sweet” er et godt eksempel på dette.
Anmeldelsene i avisene har inneholdt spredte meninger, og ingen av dem har kronet artisten og konsertene til gull. Jeg er av den oppfatningen at Madonnas show er en totalpakke - et multimediashow – framtidas konsertopplegg, slik som en kan lese i Kjersti Løken Stavrum, redaktør i Aftenposten, sin kommentar ”Konsert-lureri” 1.august 2009. Showet framstår som bevisst sammensatt av ulike kunstuttrykk og estetiske virkemidler. På denne måten er ”Sticky and Sweet” absolutt en presentasjon som uttrykker tida vi er i, og som på ingen måte stemmer overens med enkelte anmeldelser i etterkant, som gir uttrykk for at Madonna begynner å bli utrangert og tom for ideer. Madonna som kunstner og artist vet hva hun holder på med, og om ikke stemningen ”tok helt av” under hele showet kan dette også skyldes de håpløse rammevilkårene som Norge og Valle Hovin som arrangører legger til rette for (i tillegg til værgudenes temperament).
Madonna er totalt sett en god danser og en god sanger, men hun klarer ikke overbevise i disse uttrykkene hver for seg. Likevel finnes nok ikke maken til hennes ”pakke” i verden. På denne måten er hun en overlegen artist. Hennes kombinasjon av ulike uttrykksmåter gir oss fantastiske muligheter til å ta inn inntrykk på forskjellige måter. Som publikum både hører, ser og opplever vi, samtidig som det tilrettelegges for noe samspill underveis, både med andre artister og publikum. På denne måten er ikke denne kombinasjonen bare i tråd med dagens kunstform, men den er også helt i tråd med etter hvert dagens digitale verden. Et godt eksempel på dette er hovedområdet ”Sammensatte tekster”, tidligere omtalt som "multimodale tekster", som en finner i norskfaget.
Alle kan gå ut på dato, og selv om Madonna kanskje ikke kommer til å prege hitlistene to år fram i tid er ikke det dermed sagt at hun vil bli et mindre stilikon. Jeg tror Madonna vil være en del av musikkbransjen på en eller annen måte i mange år framover, og en såpass bevisst dame vet selv når tida er inne til å ”legge inn årene” eller å gå i en annen retning.
Viser innlegg med etiketten Sammensatte tekster. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sammensatte tekster. Vis alle innlegg
søndag 2. august 2009
mandag 9. mars 2009
Sammensatte tekster
Informasjonsstrømmen i dagens samfunn er stor, og gjennom denne informasjonen og underholdningen påvirkes vi daglig av musikk, av farger, av lys og av lyd. Kombinasjonen av ulike uttrykksmåter gir oss fantastiske muligheter til å ta inn inntrykk på mange forskjellige måter. Vi hører, ser, opplever og er i aktivt samspill med ulike medier, som i stor grad også kjennetegner dagens unge og deres digitale verden.
I skolesammenheng, og spesielt i norskfaget, snakker man nå om begrepet sammensatte tekster, og i Kunnskapsløftet kan en lese at dette hovedområdet i bunn og grunn handler om en tekst satt sammen av for eksempel skrift, lyd og bilde, som til sammen blir et selvstendig, meningsbærende uttrykk. Sammensatte tekster kan da dreie seg om alt fra aviser til nettsider, fra reklame til filmer, og fra bildebøker til tegneserier. Ved første øyekast vil nok mange tenke at dette er noe som tilhører kun norskfaget, men i og med at det fra sentralt hold er vedtatt at lærerne er forpliktet til å bruke ulike digitale verktøy på alle trinn, i alle fag, ligger det altså til rette for å bruke forskjellige typer sammensatt tekst for økt kunnskap og læring i alle fag, men på en måte som åpner opp for kreativitet på flere plan.
På internett finnes det flere programmer man kan bruke i arbeidet med skrift, lyd eller bilde. Et av dem er Comic Life.
Comic Life er et relativt enkelt verktøy der elevene kan jobbe med bilder og tekst i tegneseriesjangeren. Man jobber med å sette korte tekster til bilder, ved hjelp av snakke- og tankebobler. Verktøyet virker ved første øyekast morsomt å jobbe med, og vil helt sikkert slå an blant de fleste elever i en eller annen sammenheng, i en eller annen begrensning. Virkemidlene er flere da man blant annet kan endre fonter og layouts, endre fargene og skrifttypene, i tillegg til at ”tekstboblene” og plassering av både bilder og tekst kan varieres. Resultatet ser proft ut og verktøyet egner seg godt til bruk i flere fag, slik som blant annet kunst og håndverk-, rle-, norsk- og engelskfaget. Selv om programmet innehar tittelen ”Comic Life”, betyr likevel ikke det at bildene og tekstene nødvendigvis må være ”latterlig morsomme”. Ulempen med verktøyet er nok at det er lisensbasert, men det er imidlertid bra at man kan prøve det i 30 dager før man eventuelt abonnerer. I tillegg er det nok noe tidkrevende. Jeg har prøvd meg på et par enkle varianter selv.

I skolesammenheng, og spesielt i norskfaget, snakker man nå om begrepet sammensatte tekster, og i Kunnskapsløftet kan en lese at dette hovedområdet i bunn og grunn handler om en tekst satt sammen av for eksempel skrift, lyd og bilde, som til sammen blir et selvstendig, meningsbærende uttrykk. Sammensatte tekster kan da dreie seg om alt fra aviser til nettsider, fra reklame til filmer, og fra bildebøker til tegneserier. Ved første øyekast vil nok mange tenke at dette er noe som tilhører kun norskfaget, men i og med at det fra sentralt hold er vedtatt at lærerne er forpliktet til å bruke ulike digitale verktøy på alle trinn, i alle fag, ligger det altså til rette for å bruke forskjellige typer sammensatt tekst for økt kunnskap og læring i alle fag, men på en måte som åpner opp for kreativitet på flere plan.
På internett finnes det flere programmer man kan bruke i arbeidet med skrift, lyd eller bilde. Et av dem er Comic Life.
Comic Life er et relativt enkelt verktøy der elevene kan jobbe med bilder og tekst i tegneseriesjangeren. Man jobber med å sette korte tekster til bilder, ved hjelp av snakke- og tankebobler. Verktøyet virker ved første øyekast morsomt å jobbe med, og vil helt sikkert slå an blant de fleste elever i en eller annen sammenheng, i en eller annen begrensning. Virkemidlene er flere da man blant annet kan endre fonter og layouts, endre fargene og skrifttypene, i tillegg til at ”tekstboblene” og plassering av både bilder og tekst kan varieres. Resultatet ser proft ut og verktøyet egner seg godt til bruk i flere fag, slik som blant annet kunst og håndverk-, rle-, norsk- og engelskfaget. Selv om programmet innehar tittelen ”Comic Life”, betyr likevel ikke det at bildene og tekstene nødvendigvis må være ”latterlig morsomme”. Ulempen med verktøyet er nok at det er lisensbasert, men det er imidlertid bra at man kan prøve det i 30 dager før man eventuelt abonnerer. I tillegg er det nok noe tidkrevende. Jeg har prøvd meg på et par enkle varianter selv.

Abonner på:
Innlegg (Atom)