Barn og unges evne til konstruktive informasjonssøk og kildekritikk – en refleksjon inspirert av Tord Høiviks artikkel ”Fire veier til kvalitet"

Informasjonsstrømmen i dagens samfunn er stor og med en strøm av nye og mer sosiale og digitale nettverk i stadig ekspansjon, ekspanderer informasjonen i enda større grad. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at flere og flere benytter seg av internett i hverdagen. Og i en artikkel på Kolla Källan beskriver Stefan Pålsson noen utviklingstrekk ved dagens informasjonssamfunn som understreker internetts revolusjonerende effekt på informasjonstilgangen vår. Dette betyr blant annet at utviklingen framover vil stille enda høyere krav til oversikt, strukturering og begrepsmessig kunnskap, og at å sammenfatte, trekke ut det
viktigste og kritisk evaluere informasjonen blir stadig viktigere i et samfunn med økt informasjon.

Det er kunnskapsskolen som står i fokus i Kunnskapsløftet og det er mye fokus på elevenes læring i forhold til digital kompetanse som en av de grunnleggende ferdighetene. Dagens unge beveger seg i en verden der mediebruk gjennomsyrer livet deres som en selvfølgelighet, enten de bruker dem til å dyrke kontakten med sine jevnaldrende, slappe av, spille spill eller "google". De investerer mye av seg selv både følelsesmessing, og i forhold til engasjement og nysgjerringhet. Dette er faktisk et fantastisk utgangspunkt for læring, men dessverre kan det virke som om skolen til tider befinner seg på en annen "planet". Men det betyr uansett at kravet til elevenes informasjonskompetanse øker. Elevene våre bruker altså internett daglig til informasjonssøking, men hvordan hindre at de drukner i denne informasjonen og hvordan komme fra informasjon til kunnskap?

Et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet i norskfaget etter endt 10.trinn er at elevene skal kunne bruke tekster hentet fra bibliotek, internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Men når hvem som helst kan publisere hva som helst på internett uten at moment som blant annet troverdighet blir etterprøvd, er det liten tvil om at dagens elever står stilt overfor store utfordringer i forhold til informasjonskompetanse og
kildekritikk.

Min erfaring er at elevenes forståelse av ”bruken av kilder” ofte er det samme som ”klipp og lim”. Elevene går i gang med tilfeldige søk, hvorav mye av det dessverre er lite relevant, og setter det sammen i hytt og pine i håp om at dette vil framstå som en helhetlig og beskrivende tekst i forhold til tema og emne. Og det hele ender med at eleven i stor grad forholder seg til "det reproduserende" og lite til "det reflekterende" da de søker informasjon for å finne svar på sine spørsmål og i mindre grad for å skape mening....

Kildekritikk handler i bunn og grunn om å kontrollere fakta, både i forhold til søking, vurdering og bruk. Ja, den teknologiske utviklingen utfordrer skolen og læreren i forhold til tidligere tradisjonell opplæring hvor trykte lærebøker i stor grad var styrende for lærerens virksomhet. Likevel er det liten grunn til å tro at elevenes kildekritiske evner var bedre da den papirbaserte informasjonen rådet. Når alt kommer til alt handler det fortsatt til en viss grad om å være kritisk til informasjon i sin alminnelighet, men forskjellen er at på internett kan vi få tak i informasjon når vi vil i tillegg til at informasjonsmengden er større. I utgangspunktet burde dette bety økte muligheter for læring, men på samme tid er informasjonen på internett flyktig og forgjengelig, og utfordrer både lærer og elever i forhold til kildekritikk på en annen måte enn tidligere.

Det er ikke til å komme bort i fra at skolen og lærerne har et stort opplæringsansvar. Vi er nødt for å lære elevene å stille gode spørsmål som igjen kan føre til kritisk og konstruktiv søk og gransking. Men om vi som lærere ikke har grunnleggende forståelse for hvordan ulike søkemotorer fungerer, hvordan skal vi da kunne resonnere rundt de treffene elevene våre får? Jeg tror nok både lærere og elever har en vei gå i forhold til dette temaet...

Målet om økt informasjonskompetanse blant elevene avhenger først og fremst av økt grunnleggende forståelse for hva som særpreger søkemotorer og internett. I tillegg er det naturlig nok slik at lærernes oppgaveformulering påvirkere elevenes søk og arbeidet med kildekritikk, og dette understreker derfor viktigheten av at kildekritisk øvelse bør være en del av den daglige undervisningen og oppgaveformuleringen. Man kunne argumentere for at det ofte vil være hensiktsmessig at vi lærerne og eventuelt skolebibliotekar hjelper elevene med å ”hente fagstoff”. Samtidig er læreplanen klar på at elevene SKAL utvikle egen søke- og utvalgskompetanse.

Dette betyr likevel ikke at elevene ene og alene må slippes ut på nettet i søken etter informasjon, men at lærere, eventuelt i samarbeid med bibliotekarer, bør bringe dem til kvalitetssikrede læringsressurser med relevant informasjon, gjerne med utgangspunkt i en portal. Bibliotekportalene har for lengst gitt opp kampen om det brede, allmennrettede gjenfinningsmarkedet. Her er det store kommersielle aktører med reklamefinansierte portaler som overtar. I Norge dominerer ABC Startsiden det allmenne portalmarkedet, kan vi lese i Tods Høiviks artikkel.

Et skritt på veien kan da være bruken av Web 2.0-verktøyet Netvibes, et slags informasjonsnav/startside/portal som er designet for å dekke behovet om å inkludere andre websider, nettsteder, artikler og andre internettjenester slik man selv måtte ønske. Siden kan komponeres slik man vil selv ut fra en gitt ramme av en teknisk plattform og mulighetene er uttallige i tillegg til at brukervennligheten er meget god.

Jeg har selv utformet et slikt informasjonsnav som en strukturert og informativ læringsportal i forhold til et gitt tema med tilhørende mål. Noen kvalitetssikrede og relevante lenker og søkemotorer gir elevene mulighet til å søke og utforske selv, mens andre lenker er ment som en motivasjon for å skape lyst til å arbeide videre. På denne måten ligger forholdene til rette for at elevene skal kunne lære om relevante søkemoterer og hvordan finne fram til relevant informasjon selv. I tillegg finnes på informasjonsnavet en egen fane med informasjon omkring kildekritikk, og elevene vil på denne måten forhåpentligvis kunne se viktigheten av informasjonskompetanse... Videre har jeg fokusert på at informasjonsnavet skal bestå av både lyd, bilder, lenker, søkemotorer og informasjon, hvilket stemmer overens med særpreget av dagens unge og deres digitale hverdag. En slags "sammensatt tekst" som på denne måten gir elevene en opplevelse av å være på "hjemmebane" og kunne dra nytte av dette ubevisst.

Besøk min netvibes her: http://www.netvibes.com/markri